Vår historie
De norske travernes "vogge" lå i Innlandet, med dølehesten som utgangspunkt. Da den første organiserte travkjøringen vi kjenner til ble arrangert i Bjørvika i Oslo i 1832 var den første vinneren Forsethblåen fra Gausdal. I de nesten 100 årene fram til totalisatorkjøringene kom, var det stadig hester fra Innlandet som var blant de fremste traverne i landet. Til tross for det, var det nesten 30 år fra de første spilleløpene ble kjørt på Bjerke til Innlandet fikk sin første totalisatorbane.
Foto: Vikodden Travbane
Den 500 meter lange Vikodden Travbane ble åpnet i 1957, sentralt i Gjøvik. Ut over 1970-tallet ble det klart at både de aktive og publikum ønsket seg en mer moderne travbane enn vesle Vikodden. Planer ble lagt, både for utvidelse til 700 meters bane og for flytting til utkanten av Gjøvik. Etter hvert ble det alternativet med å bygge en helt ny bane som vant gjennom. Etter innføringen av V6 i 1982 ble travsportens økonomi en helt annen, og det ble besluttet å bygge nye baner både i Bergen og i Biri. Biri ble valgt framfor Kraby i Østre Toten, ikke minst på grunn av beliggenheten tett inntil E6 og den nye Mjøsbrua som skulle komme. Søndag 8.september 1985 ble de siste løpene kjørt på Vikodden
(bildegalleri) (video vikoddenx3)
BYGGING AV BIRI TRAVBANEN
Det viste seg at for å få plass til banen uten å komme i konflikt med verneverdig natur, måtte man fylle opp en god del ut i Mjøsa. Vinteren 1984 ble det derfor tatt opp 280.000 kubikkmeter masse fra Mjøsa for å fylle opp 90 mål nytt land som ble til bane og stallområde. Selve løpsbanen ble bygd med en helt ny løsning for banedekket. I samarbeid med Sveriges Lantbruksuniversitet ble banen bygd opp med et 10 cm tykt lag av flis mellom to fiberduker. Over dette er det et topplag av grus på 10-15 cm. Dette ga en støtdempende effekt som skulle være skånsomt for hestene, samtidig som det viste seg at banen ble minst like rask som andre baner på den tiden.
Fram til midten av 1990-tallet ble banen både eid og drevet av Oppland Travforbund. I dag eies banen fortsatt av travforbundet, som etter sammenslutning med Hedmark Travforbund heter Innlandet Travforbund, men driftes av Biri Trav A/S, hvor eierne er alle travlagene i både Hedmark og Oppland.
(bildegalleri)
ÅPNING AV NY TRAVBANE
Som skrevet, søndag 8.september 1985 ble de siste løpene kjørt på Vikodden, og allerede fredag 20 september sammke år var første løpsdag på Biri. Oppland Travforbund slo på stortromma til åpningen og kjørte fredag og søndag. På programmet sto blant annet den tredje utgaven av Vintillatravet, Biri Premiereløp for varmblodseliten med 100.000 i førstepremie og ikke minst det nyinnstiftede H.K.H. Prinsesse Märtha Louises Pokalløp for de norskfødte varmblods 3-åringene.
Og publikum viste sin interesse for den nye banen: På de to dagene kom det 16.000 betalende tilskuere. Da det viste seg vanskelig å komme i havn med byggingen etter budsjett, ble tribunen nesten halvert i størrelse i forhold til de opprinnelige planene. Dette ble delvis rettet opp noen år senere, da bygget ble forlenget med 10 meter.
Ved åpningen hadde man plass til 420 i tribunen og 220 i kafeteriaen i underetasjen. Alt spill (utenom V6) foregikk den gang på banen, og til åpningen hadde man 50 spilleluker åpne.
De første årene lå Biri på ca 50 løpsdager i året, men etter hvert som spillet utover 1990-tallet ble mer og mer flyttet vekk fra banen og alle løpene skulle TV-overføres, ble det en gradvis reduksjon.
(bildegalleri)
TRENERE
Fra åpningen var det fire trenere som hadde stall på banen: Terje Bjerkan, Jan Arne Flor og Øyvind Mathisen ble med fra Vikodden, dessuten etablerte Carl Wollebæk seg med filial. Denne ble tatt over av Tor Wollebæk året etter. I de kommende årene har flere yngre trenere hatt sin virksomhet på banen, men etter hvert har det her som andre steder blitt mindre aktuelt.
De første ti sesongene het mestvinnende kusk på Biri enten Gunnar Eggen eller Tor Wollebæk. Siden har det variert mer, både fordi dyktige, yngre kusker har kommet til, men også fordi løpene på Biri ikke lenger kolliderer med en annen norsk bane og alle kusker er ledige til å kjøre her.
STORLØP
Fra 1989 til 2000 kjørtes Fina Cup/Biri International, som takket være et sponsorsamarbeid med oljeselskapet Fina, var Europas største løp for eldre hopper den gang med fra 300.000 til 500.000 i førstepremie. I de to første utgavene, i 1989 og 1990, ble det satt verdensrekord av Grades Singing og Nealy Lobell.
Fra 1989 til 2006 var Biri, sammen med Östersund, fast arrangør av kaldblodslandskampen. Etter at Järvsöfaks i 2006 tok sin sjuende landskampseier, ble det tradisjonelle løpet, som var kjørt siden 1935, nedlagt.
Siden 2003 har Biri vært fast arrangør av Norgesmesterskapet for varmblodshester. I 2008 fikk varmblodshoppene sitt eget mesterskap. Tinita Love, My Happiness E.P. og Miss Pepper har vunnet dette løpet to ganger to ganger. Førstnevnte har også to NM-titler i den åpne klassen.
NM løpene er i dag, ved siden av de to store 3-årsløpene Biri Oppdretningsløp og Prinsesse Märtha Louises Pokalløp, de høyest premierte løpene hver sesong.
VIDEREUTVIKLING AV TRAVBANEN OG OMRÅDET
I tillegg til travløpene har Biri hele tiden blitt benyttet til andre arrangementer, fra dansegallaer og konserter til messer, markeder, hundeutstillinger og speedwaykjøring.
Øvrig hestesport benytter også anlegget. Islandshestklubben Sleipnir har i snart 20 år hatt sin bane på Biri og har arrangert flere nasjonale mesterskap.
I de senere år har Gjøvik Rideklubb etablert seg med baner både på indre bane og i egen hall.
(tidligere vinnere tabell)